Garrincha: driblekongen som vant to VM

Jeg har samlet de viktigste tallene fra Garrinchas karriere i tabellen, så du får en kort oversikt med faktaene på ett sted. Tallene er hentet fra Wikipedia. Men det er også en opplysning å merke seg ved siden av karrieretallene: Brasil tapte aldri en kamp når både Garrincha og Pelé var med på laget.

Garrincha ble født i Pau Grande, i kommunen Magé i delstaten Rio de Janeiro. Han ble født med skjeve bein: Det høyre var 6 centimeter kortere enn det venstre, og beina bøyde hver sin vei. Det venstre bøyde utover, mens det høyre bøyde innover. Jeg trekker fram dette fordi nettopp beina, sammen med den uforutsigbare driblingen, ble varemerket hans. Forsvarerne visste sjelden hvilken vei han skulle, og det er en viktig del av forklaringen på hvem Garrincha var på banen.

Men selve navnet Garrincha kom fra noe annet. Han var mindre enn de andre barna, og søsteren ga ham kallenavnet etter en liten fugl, en slags gjerdesmett. Du møter også andre navn på ham: Mané er kortformen av Manuel, mens «Alegria do Povo» betyr folkets glede. Han ble også kalt «Anjo de Pernas Tortas», engelen med de skjeve beina. Det siste navnet peker rett tilbake på det særpreget han ble kjent for. Skal du forstå Garrincha, er altså både kallenavnene, beina og måten han driblet på sentrale deler av bildet.

Garrincha kom til Botafogo i Rio de Janeiro i 1953, bare 19 år gammel, og ble værende i tolv år, fram til 1965. Det var her han gjorde seg til en legende. Når du ser på tallene fra Botafogo-karrieren, er det 232 mål på 581 kamper i alle turneringer, altså hele oppholdet sett under ett. Titlene kom også: Han vant Campeonato Carioca i 1957, 1961 og 1962, og Torneio Rio–São Paulo i 1962 og 1964. Det er disse årene som står igjen som kjernen i klubbkarrieren hans.

Etter Botafogo fortsatte han i Corinthians i 1966, før Atlético Junior i Colombia i 1968 og Flamengo fra 1968 til 1969. Deretter fulgte italienske Sacrofano i 1970–1971 og Olaria i 1971–1972. De siste klubbene fikk bare noen få kamper hver. Så selv om klubbkarrieren fortsatte etter 1965, var det ikke disse korte oppholdene som skapte legenden Garrincha. Det var de tolv årene i Botafogo, med kampene, målene og titlene der.

Garrincha huskes fortsatt fordi få spillere har betydd så mye for et landslag på så kort tid. Jeg vil særlig trekke fram perioden mellom 1958 og 1962, da han kanskje var verdens beste kantspiller. Du ser også anerkjennelsen i lagene han er tatt ut på: VMs all-star-lag både i 1958 og 1962, verdenslaget for 1900-tallet og FIFAs VM-lag gjennom tidene fra 1994. Det er ikke bare navnet hans på slike lag som holder minnet levende. Nasjonalstadion i Brasília heter Estádio Nacional Mané Garrincha, og dermed har han også en tydelig plass i landets fotballminne.

Han døde av skrumplever i Rio de Janeiro 20. januar 1983, bare 49 år gammel. På gravsteinen står det: «Her hviler i fred han som var folkets glede – Mané Garrincha». De ordene oppsummerer hvorfor han fortsatt huskes: ikke bare for plassen blant de beste, men for det han betydde for folk.